Velkommen til Fallmoen

 Her kommer en serie bilder fra hendelser og opplevelser i 2008.

I Desember 2007 fikk vi et nytt familiemedlem. Enyo av Røstadgården. Nå var det ikke det at vi hadde for lite hunder som avgjorde den saken, men at jeg hadde lyst på en god hund som jeg kunne prøve meg på utstilling med. Enyo er født 14 Oktober og kom hjem ti loss den 19 desember 2007

Enyo var en aktiv krabat som valp, og hadde ikke lett for å falle til ro. Selv ikke etter lange turer. Han elsker at det skjer noe ,og  helst hele tia. Januar er en flott måned med tørt og kaldt vær. Så han er på tur nesten hver dag mens han vokser seg til å bli stor gutt.

I januar kommer så smått også lyset tilbake. Sola titter såvidt oppom Reinfjellet. Vi går lysere tider i møte og gleder oss over det.

 Men den lille leiligheta i Kullstadlia ble fort trang med tre hunder, og allerede på slutten av 2007 begynte vi å leite etter et større bosted. Vi var flere steder og kikket uten hell. Men  en januardag  i 2008, får jeg en melding på tlf: Har dere fått dere hus enda?

Det ene fører til det andre og vi havner på Fallmoen. To mil sør for Mosjøen. Veldig landlig og med en flott natur rundt oss.

Overgangen fra liten leilighet til stort hus er merkbart. I starten er stua någet sparsomt møblert. Men jeg syns det er deilig med litt "luft" rundt meg. Det kommer nok mer her etterhvert.

Vi flytter til Fallmoen 1 februar, men hele februar måned blir en utfordring. Været er ustabilt og skifter mellom snø, slaps og regn.  Det blir litt uvant å kjøre to mil på mørk og slapsete veg til og fra jobb, men det går. De få dagene det er opphold og klart  blir vi påminnet at vi går mot lysere tider.

Jeg er ofte oppe tidlig om morran.  Jeg syns det er så  godt å sitte å se ut mens det lysner. Og det får jeg masse på Fallmoen, siden vi har satt sofaen sånn at vi ser rett ut av de store vinduene.

I slutten av Februar fikk vi noen fine klarværsdager og Marius som jeg er tante til kommer på vinterferie. Vi får lånt oss noen ski, så det blir mange turer i bakken. Enyo syns det er veldig spennende, men liker dårlig at han ikke får løpe etter  å fange skituppene...

I Februar får vi også en trist og overaskende beskjed. Tante Aud dør på sykehuset i Tromsø etter en oprasjon som hun ikke klarte. Mange av var nok ikke helt klar over hvor syk hun egentlig hadde hvert.  jeg syntes det ble veldig rart å dra til Dønna nå som ikke tante Aud var der.  Men livet går jo videre. Vilhelm er nå flytta hjem og bor i huset. Så nå kan vi dra til nord Dønna når vi er på hytta.

Mars kommer, og sola begynner å varme. Bakken kommer så smått fram under snøen og her har Enyo funnet seg en tørr og varm plass i sola.

Og i April må mor ta farvell til klompen sin. Enyo skal til opptrening på Røstadgården og vil være der fram til Svensk vinner i slutten av Juli. Det blir mange månders adskillelse.

Vi benytter oss av anledningen å ha "bare" to hunder og drar på hytta og maler taket. Det har vi utsatt i to år. Men nå braker det løs. Det var et sant slit å få det gjort og Åge sleit fælt siden han hater å male!!

Men det blir skikkelig lyst og fint. Det mørke og tunge er nå bytta ut med luftig og lett Og ho mor sjøl e ganske fornøyd. Og etterhvert går det opp for han far også...

Mens vi er i siget river vi ned den gamle kjøkkeninnredninga som var spikra fast på stedet. Benken måtte vi beholde, men skapene er fjerna og bytta ut med hyller Også kjøkkenet framstår nå både lysere og mer romslig

Vi får også ei uke på Værøy med et fantastisk vær- det er nesten sommer den uka vi er her

Vel hjemme igjen er det lite som minner om Sommer....

Mai viser seg også å bli en lunefull måned. Dette bilder er tatt 16 mai og det lover ikke godt for nasjonaldagen...

Vi har besøk av Kjetil min bror, Gunn samboeren og døtrene Mia og Mariell. Her hjelper Mia meg å rengjøre noe som skal bli en hylle. I utgangspunktet var dette ramma til gulvet i en sauebås som vi hadde i den gamle fjøsen hjemme på Værøy. Den var kledd med strekkmetall,  men siden en del av strekkmetallet var klippt bort, fjerna jeg alt. Nå henger den på kjøkkenveggen og rommer kopper og krus.

Så kommer nasjonaldagen med sol og halvblå himmel, i allefall på formiddagen. Jeg har fri på 17 Mai i år, så jeg går i borgertoget med Mia og Mariell. Etterpå drar vi alle til laksforsen og spiser middag.

24 Mai får vi treffe Enyo igjen. Han kommer på utstillinga på Mo og vinner sin klasse. Han blir også beste hannvalp og BIR! Litt en en utstillingsdebut. Men han reiser tilbake til Røstadgården og det er hardt å måtte snu seg å gå fra han for andre gang på kort tid.

1 Jumi er vi i konfirmasjon hos Anne Marte som Åge er onkel til. Hun blir konfirmert i Grane kirke og selve konfirmasjonen holdes på skytterhuset på Trofors. Mens vi sitter og nyter kaffe og nydelige kaker får vi telefon fra vår oppdretter.......

Enyo har deltatt på enda en utstilling på Hedmark og også her vant han sin klasse. Her blir han handlet av Ingeman Auestad fra kennel Zynken og fotografert av selveste Mimmi Lønnum.

Forsommeren viser seg å bli praktfull værmessig. Dag etter dag, uke etter uke med strålende solskinn og  en og annen varm dag. Siden vi ikke har ferie før i slutten av Juli bruker vi tia på å oppdage Fallmoen sammen med Aiko og Unique. Og vi oppdager stadig for et eldorado vi har bosatt oss midt i. Vi finner skogsveier, marker og enger. Svære åpne jorder der hundene kan løpe fritt. Vi ser hjort som gresser i skogkanten om kveldene.

Ferien starter den 21 Juli og vi pakker i bilen og setter nesa sørover mot Vaggeryd kommun i Sør-Sverige og Svensk vinner for schæferhunder.

Først hadde vi et gledelig gjensynmed Enyo og ei overnatting på kennel Røstadgården. Da vi omsider ankom vaggeryd sent om kvelden var det mørkt. Å sette opp et telt i stupemde mørke var ikke bare lett, men med !"#¤%&/()=?``?=)(/&%¤#  og   !!!!!!"#?=)(/&%¤#""!"#¤%&  kom teltet opp omsider. Det ble en uke med kummerlige forhold som ikke frister til gjentakelse. Ei uke i telt med 40 varmegrader om dagen og fuktige sengetøy om natta. NEI TAKK !!

MEN......! Enyo gjorde det bra. Den dagen han skulle stilles var vi tidlig oppe og bada og stelte den håpefulle. Han var så fin atte. Seier ble det ikke, men en hederlig 7 plass blant 26 påmelte hunder er slett ikke dårlig.

Når vi kommer hjem, tar vi hundene med oss og drar på hytta. Her har vi noen velfortjente og avslappende dager.

Enyo har ikke glemt hvor godt det er å sove i mor sitt fang. De første dagene etter at vi kommer hjem med han, er han livredd for at vi skal forlate han. Han blir hysterisk bare jeg snur ryggen til. Og han har et stort behov for å være der vi er.

Og det får han. Litt på bekostning av de andre hundene får han vår oppmerksomhet helt alene. Her koser vi oss på terassen på hytta, Været er fint tempen er lun. Perfekt for en aften på terassen. 

Jeg måtte jo invistere i en hengekøye. Hva er det å feriere hvis man ikke har hengekøye??! På bildet ligger Åge i den, men for det meste lå jeg i den å leste kjærlighetsromaner jeg fant på bruktbutikken og så på Åge mens han jobbet.

Vi har med oss garn og bruker også litt av tiden til å fiske. men fisken er små. Her må nok kultiveres endel.

Kommelige forhold, hvis man velger å se sånn på det. Jeg ser imidlertid ut til å ta det med fatning, selv om  jeg ikke er så glad for å bli foreviget under høyst private stunder.

I August feira vi  to 70 årsdager. Gerd, Åge sin mor og min fars.

Desverre har jeg ikke bilder av noen av jubilantene her. Men Gerd sin dag ble feiret i langfjorden med hennes barn, deres samboere , barnebarn og søsken. Også her lå vi i telt og tempen krøp ned til det ubehagelige på natta. Men heldigvis var det bare snakk om ei natt.

Min fars 70 års dag ble feira på Værøy med hele slekta samlet.. Området rundt mitt barndomshjem så ut som en campingplass. Selve festen ble holdt på idrettshuset og ble en hyggelig sammenkomst for alle som var der.

I slutten av August er ferien over og hverdagen krever sin mann. På,n igjen på jobb og så er det på tide å begynne å jobbe med Enyo.

Han har hvert borte i 4 mnd og hatt ferie i en mnd. Men han viser seg å være en usedvanlig treningsvillig hund. Det er en drøm å trene han og han lærer fort  som igjen gir god motivasjon. Utover høsten er det stor konsentrasjon rettet mot Enyo og å få trent han godt. Han mister pelsen etter sommeren, så da er utstillingsesongen amputert for hans del. Men vi finner på mye annet.

I Oktober drar på på figurantkurs med Arvid Hagen på Schæferhundklubben på Mo.

Enyo og de andre hundene har ikke tilbrakt så mye tid sammen. Vi begynner med at han får venne seg til en og en hund før vi slipper alle sammen. Her må han ligge pent mens Unique finner ut om hun skal godta han eller ikke...

Hun godtar han og Enyo er nå en del av flokken.

Så en dag i november når Åge og Aiko er på Unkervatnet, tar jeg begge med meg ut på tur. Været er fantastisk så både jeg og hundene storkoser oss

De løper, hopper og leker rundt. trives og har det helt toppers! man skulle nesten tro de har vokst opp sammen. unique var lite begeistret for Enyo da han var valp. men nå takler hun han veldig fint. Han er litt masete på henne men hun viser han rolig og tålmodig hvordan man oppfører seg.

Utover høsten oppdager vi stadig mer turtereng og nye steder og vi er mye i skogen med hundene.

En liten periode i November får vi god gammeldags barfrost. Været er tørt og kaldet. Og godt !!

Så kommer snøen. og det kommer MYE!!! En måned før jul og vi har en meter snø! Åge og traktoren sliter for å holde veiene oppe her på Fallmoen. Snøen ligger helt til uka før jul, så kommer det noen dager med mildvær og snøen byttes bort med holkeis!

Noen dager før jul fryser det på igjen. og selve julaften er en perfekt dag.

Så blir det jul på Fallmoen. Desverre må jeg jobbe de dagene i jula Thomas er her. Han kom dagen før lille julaften og reiste igjen 1 juledag. Et kort besøk, men man må jo bare være glad for at de stikker innom nå og da,

*********

Og med dette ønsker jeg alle et godt nytt år og lykke til i 2009